Rødt kort til HOLLANDE

Le Figaro konstaterer over fem spalter på sin første side at la Cour des Comptes, en uavhengig instans som skal overvåke at regjeringen skjøtter landets finanser vel, i sin ferske rapport om rikets tilstand har gitt konklusjoner og synspunkter som er jevngode med "rødt kort" til president François Hollande. Etter flere advarsler. Men Hollande sitter trygt.

Hollande om rikets tilstand

Presidenten holdt før dette en ny pressekonferanse med 300 journalister fra inn- og utland. Spörsmålene han fikk var bleke og ufarlige. Som vanlig. Vi er ikke i England eller USA.

Hollande drev på i tre timer, uten å berøre de høyest ropende oppgaver: stadig stigende arbeidsløshet, tøylesløse offentlige utgifter og underskudd, nullvekst og drepende skatter.

Han hadde fått et hopp i populariteten etter uklanderlig behandling av attentatene. Nå, og før den nevnte rapporten, stuper han igjen på målingene. Vi er tilbake i hverdagen.

Både den franske baker og de faglige observatører konstaterer at lystskipet La France bare fortsetter å ta inn vann, mens kapteinen deler ut bøtter og spann.

Kun neglefil

Der enhver annen bedriftsleder ville ha brukt motorsag på utgiftene - med varig virkning-, bruker François Hollande neglefil.

På pressekonferansen erklærte presidenten djervt at "vi slipper ikke opp på presset for å reformere Frankrike". Han pusler med mange reformer, men ingen av dem er egnet til å forbedre landets økonomi. Slik har han holdt på i snart tre år, og stadig fler begynner å innse det utenkelige:

President Hollande har ingen intensjon om å gjennomføre det som Brussel stadig etterlyser - "strukturelle reformer". Det betyr i folkelig språk fleksibilitet i arbeidslivet, stimulering av vekst og drabelige kutt i offentlige kostnader. Som innsparing av 50 milliarder lovet i januar 2014.

La Cour de Comptes ligner litt på Riksrevisjonen, men er mer konsentrert om disposisjoner i den offentlige drift, enn om det regnskapssmessige korrekte. Instansen ledes av Didier Migaud, en sosialist som høster skryt fra alle leire for sitt arbeide. Han og hans folk har i sin siste rapport lange lister med vel kalkulerte og begrunnede eksempler på hvordan offentlige millioner bare spruter ut til liten og ingen nytte.

Millioner ut av vinduet

Bare ett eksempel er under-prefekturene. Staten er representert i hvert av de 96 fylkene med et prefektur som skal ivareta statens interesser. I tillegg finnes 253 under-prefekturer, basert på bykart fra 1926. De tjener ikke til noe spesielt som ikke kan ordnes teknologisk av andre instanser. Og de koster staten hvert år en kvart milliard. Vi snakker om Euro.

Nasjonalforsamlingen skal snart vedta en ny lov som er pakke med tiltak, konsipert av den nye unge finansministeren Emmanuel Macron. Det er mye fornuftig i Macron-loven for å løsne på diverse tradisjonelle tvangstrøyer i arbeidsmarkedet. Men det finnes intet i pakken som vil ha en lett forståelig og varig effekt på statens inntekter eller utgifter. Pakken er laget for å blidgjøre Brussel, som garantert ikke vil la seg imponere.

Du skal ikke arbeide søndager

Bl. a. skal det der tas stilling til hvor mange søndager en forretning kan holde åpent i året: 5 - 7 eller 12 ? Det har skapt stor debatt og fagforeningene roper om sosiale tilbakeskritt. Fagforeningene hater endringer i status quo.

Bakeren Stéphane Cazenave i Landes er kåret til Frankrikes beste for sine baguetter. Han startet forretrningen sin for 3,5 år siden og har allerede 22 ansatte. Han vil gjerne betjene sine kunder 7 dager i uken med ferske baguetter. Kundene er begeistret.

Men så får han besøk av Arbeidstilsynet og blir tatt med til avhör hos politiet. Ifølge en beslutning av prefekturet i Landes som stammer fra 1999, har han plikt til å holde stengt en dag i uken. Cazenave forsvarer seg, sier han elsker sitt arbeide og vil tape 250 000 Euro i året på det.

Det hjelper ikke. Da får han heller gå til oppsigelser.

Vi er i Hollandia.

Stéphane Cazeneuve, Frankrikes beste på baguetter, tvinges til å stenge søndager